Skrevet av remy hauge / 18. January 2016
Dagens samfunn er fylt av farer, forsåvidt har vel disse farene alltid ekistert, men vi har desverre ikke vært bevisst på de før nå.
Bygge hytter og klatre i trær, leke ute alene når det er mørkt, drikke vann fra hageslangen, leke på husker alene, drikke mengder med brus, gå turer med nabogutten/jenta, gå på "epleslang" og kaste snøballer, leke med maling, leke i sandkassa alene, balansere på stokk, klatre i steinrøyser, være ute hele dagen uten mobiltelefon, ingen kriker og kroker hadde barnesikring, vi fikk skrubbsår og blåmerker i hopetall uten at foreldrene våre ble hysteriske...
Alle disse tingene som kunne tatt livet av oss, gjorde på et eller annet vis ikke dette.
Men i dag vet vi bedre, takk og lov. Vi har endelig blitt den stolte sofasliter nasjonen vi så lenge har drømt om, hvor vi er mer overvektige enn noensinne, sykere enn aldri før og tilbringer mer tid foran skjermen enn med andre mennesker. Endelig er vi tilgjenglige ethvert sekund av livet, slik at den stressa hjertepumpa ikke begynner å sakke ned farten før det er spikeren i kista en gang midt i 40åra når blodrøde øyer popper ut av hodeskallen og slukner brutalt i pulten på det månedtlige styremøte for utedugnaden ingen noensinne deltar på!
Jeg innser hvor heldig jeg er, sammen med min generasjon som fremdeles lever uten alle disse tingene...
Nei!
Ungene mine får lov til å slå seg, dælje hodet litt i bordet, brenne seg litt her og der, få lov til å løpe litt fritt rundt og herje med hunden og få beskjed når noe er farlig uten å gå rundt grøten... Kose seg og være ute, bli med på fisketur og klatre litt i trær... Ungen slo seg på knærne for en stund tilbake, hull i buksa, begynte å blø, hva var reaksjonen? "Oi" og en latterkrampe!.. Nei, jeg skal ikke fostre opp en wienerpølse i bobleplast.. Jeg skal ikke hysterisk skremme vannet av ungene når de faller og får et skrubbsår.. Jeg nekter å frata ungene mine gleden av å utforske verden og være barn..