Mafia III

Fra før har vi gjort en unboxing-video av Collector's Edition, den ser du her:

Tiden er inne - Mafia III er omsider ute, spillet jeg har ventet på siden siste cutscene i Mafia II - endelig skal vi fortsette der vi slapp. Eller, tja, nesten da.

Mafia II sluttet i 1951, og vi hopper frem sytten år. Vi er i New Bordeaux, en New Orleans-inspirert by med Rolling Stones, fete biler, afroer og rasisme i sentrum. Her møter vi Lincoln Clay, mørkhudet krigsveteran nylig returnert fra Vietnam. Han blir snart kastet inn i farens problemer med lokale Sal Marcano, og må hjelpe til med løsningen. Mer enn det har jeg ikke tenkt å si om historien, for å unngå spoilere. Det jeg derimot kan si, er at historien er fullstendig ulik noen av de tidligere spillene. Jeg har valgt å dele denne anmeldelsen inn i tre deler: story, lyd og bilde, og til slutt: gameplay.

Story

Mens du før har fulgt en ganske lineær story med lite rom for utfoldelse er Mafia III det stikk motsatte. Gode gamle "Freeride" fra Mafia: The City of Lost Heaven mangler fortsatt, men nå kan du ihvertfall styre litt med selv. Mens du i Mafia II dro fra oppdrag til oppdrag har du her mye større valgfrihet, ofte med 4-5 missions på en gang som du tar i den rekkefølgen du føler for. Det er sidequests, bonus quests og mye annet du kan fordrive tiden med, enten for å ekspandere storyen eller tjene mer penger. For penger er en ganske sentral sak, etterhvert som du gradvis tar over nye områder og tjener mer penger, kan du jobbe videre med quester i området for å øke inntektene. Disse questene blir dog noe repetetive, men er fortsatt underholdende.

Selve storyen er både interessant og nyskapende, selv om mange har blitt sjokkert over det rasistiske innholdet. Som produsentene selv opplyser når du starter spillet første gangen: spillet er satt i sørstene i 1968, og de ville vise den nakne sannhet om det mørkhudene opplevde der på den tiden. 

OBS! SPOILERE FOR FØRSTE DEL AV SPILLET UNDER!

Det hele starter i Februar 1968, og du spiller Lincoln Clay, mørkhudet krigsveteran som nylig har returnert fra Vietnam. Han drar hjem til faren, Sammy, og broren Ellis, og blir raskt dratt inn i problemene i familien. En gjeng fra Haiti forsøker å ta over områdene deres, samtidig om mafiabossen Sal Marcano vil ha pengene Sammy skylder han. Du hjelper til, løser problemer, og alt ser ut som det har gått bra - før Marcano dolker deg i ryggen, dreper familien din og forlater deg tilsynelatende død. Du overlever derimot, og noen måneder senere er du klar for å ta hevn mot Marcano, nærmere bestemt ved å ta byen fra han, bydel for bydel. Med deg har du blant annet Cassandra, din fars tidligere fiende, og ikke minst Vito Scaletta, vår helt fra Mafia II, som nå har flyttet til New Bordeaux etter handlingene i forrige spill.

SPOILERE SLUTT.

Det som kan sies som er svært positivt er at spillet er langt. Og da mener jeg LANGT. Introduksjonsbiten over tok meg omtrent 2,5 time, og med omtrent ni timer spilt i skrivende stund er jeg fortsatt bare en brøkdel inni historien. Flere andre melder på nett at spillet er bort i mot "endeløst", men at selve hovedbiten lett kan ta deg 30-40 timer. Dette er for min del svært trivelig lesning, da jeg ble skuffet av Mafia IIs noe korte varighet (knappe 15-16 timer for hele greia, selv når jeg tok meg god tid).

Lyd og bilde

Det er jo etterhvert blitt slik at med 2016 på kalenderen følger det visse forventninger til lyd og bilde i et spill. Der kan det derimot sies, uten tvil, at Mafia III leverer varene. Spillet ser utrolig bra ut, selv med noe lave innstillinger, men særlig når du skrur ting opp på high blir spiller helt nydelig. Særlig under cutscenes får du virkelig se det grafiske i full utfoldelse. Samtidig trekker ikke spillet så sinnsykt med ressurser, og var fullt spillbart på 60 fps med grei kvalitet selv på min gaming-laptop fra 2013. Og der kommer et viktig tips: husk å huk av for 60 fps i innstilligene dine - det har utrolig mye å si. Jeg opplevde faktisk at spillet kjørte bedre på 60 fps enn 30 fps, så her kan det muligens være en kodefeil et sted.

Selv et mobilfoto av skjermen viser godt hvor god grafikken er. Cutscenes er nydelige og blir et høydepunkt.

Noe av det mest positive med Mafia III er derimot soundtracket. Spillet er lagt til 1968, og radioen er fylt til randen med den beste musikken fra 60-tallet. Creedence, Rolling Stones, Johnny Cash, Sam Cooke og Jimi Hendrix er bare noen av de mange artistene du kan nyte på en av de tre radiostasjonene mens du kjører rundt i byen. I tillegg er spillet utstyrt med et tøft og tidsriktig OST som følger deg under oppdrag og ellers i spillet. Her blir du virkelig dratt inn, og føler 60-tallet rundt ørene mens du spiller.

Gameplay

En ting jeg merket ganske raskt var de store endringene i gameplay. Mens Mafia og Mafia II var ganske "tradisjonelle" i spillestilen, er Mafia III mye mer likt GTAV og lignende spill fra vår tid, med våpenmeny på mellomhjulet, masse snikefunksjoner, og et noe fucka combatsystem. Og det siste er for min del det største minuset med spillet per i dag, nemlig at combat - og særlig close combat - er veldig bugga. Du kan gjemme deg bak vegger og møbler for å gjøre "silent takedowns" på fienden, en del av spillet stealth-mekanikk, men enkelte ganger går spillet full retard og du hopper ut som en kanin på ecstacy og denger rundt deg. Resultat: hele byen veit du er der og skyter deg i fillebiter. Og denne stealthmekanikken er ganske sentral for opplevelsen, dermed er det ganske irriterende at du ikke kan stole på at det funker skikkelig. En annen bug ved denne er AI'et. Noen ganger kan du gå mellom to folk uten at de ser deg, andre ganger kan de lukte deg på 457,5 meters avstand. Her har 2K noe å ta seg av i neste patch.

Mens gameplayet ellers er ganske tøft og fungerer greit, er det en ting jeg savner: fartsbegrenseren. I Mafia og Mafia II kunne du nemlig aktivere en funksjon som avgrenset bilens fart til fartsgrensa, slik at det var lett å kjøre kontrollert. Den er borte vekk, og med biler som stort sett aksellerer fra 0-100 på femten meter kombinert med handlingen til en Reliant Robin går det ikke lange tida før du står godt parkert i en lyktestolpe eller bilen foran. 

Oppsummering

Om jeg skal oppsummere mine følelser rundt Mafia III er de noe blandet. Jeg liker spillet godt så langt, men feilene i combatsystemet tar en del glede ut av det. At du også mangler quicksave/quickload gjør nemlig at når combatsystemet svikter 20 minutter inn i et oppdrag, og du må gjøre alt på nytt, da er Alt-F4 utrolig fristende. Samtidig opplever jeg at spillet kom inn i "grind-modus" med repetisjon av de samme greiene litt tidlig, og jeg håper virkelig at storyoppdragene gjør større inntog etterhvert. Når det er sagt er både lyd, bilde og ytelse helt ypperlig, særlig musikken, og jeg er sikker på at de fleste vil kose seg greit med spillet. Likevel - det er en del småtteri som trekker mye ned.