Firewatch

Firewatch er et vanskelig spill å anmelde uten å skrive massevis av spoilere, fordi dette er et spill hvor historien tar førsteprioriteten. Du trer inn i skoene til Henry, etter en hjerteskjærende start på spillet hvor du på en måte skaper din personlighet gjennom tekstvalg på skjermen bestemmer du deg for å ta en jobb som brannvakt i Wyoming skogene over sommeren i 1989. Arbeidsoppgavene dine er å sitte i vakttåret ditt og se etter branner rundt om i skogen, men det skjer selvfølgelig mer enn bare det. 

Den eneste kontakten du har med omverdenen er med Delilah gjennom en walkie-talkie, hun er stasjonert i et annet vakttårn som du kan se i horisonten, og det er forholdet du skaper med Delilah som er det mest interessante med spillet. Det må også sies at disse samtalene er skrevet veldig bra, og stemmeskuespillet er noe av det aller beste jeg har opplevd i et spill. Rich Sommer, kjent fra Mad Men, og Cissy Jones har virkelig gjort en god jobb med å lage disse to personene fortrolige. Gjennom spillet kan du velge å kontakte Delilah nesten så ofte du vil, og hun har noe å si om nesten alt. Opp på skjermen kommer det diverse valg ala The Walking Dead spillene hvor du kan forme og skape ditt forhold med Delilah. Disse valgene har ikke noe å si for selve historien, spillet ender på samme måte uansett, men som sagt er det forholdet du selv skaper med Delilah som er spillets sterkeste kort. 

Spillet er delt inn i dager, som fugerer som kapitler, og allerede første dagen må du kjefte på noen tenåringer som skyter opp fyrverkeri, det er herfra historien starter. Når disse tenåringene noen dager senere blir meldt savnet må du sammen med Delilah finne ut av hva som egentlig foregår, er det noe større på ferde? eller skjer alt inni hodet på Henry? 

Men det er et veldig enkelt spill, som kan bli fullført på rundt 4 timer. Det er egentlig ikke noen utfordringer, gameplayet er historien og spillet gjør en god jobb med å få deg interessert i å vite resten av historien. Den største utfordringen er å navigere i skogene ved hjelp av kart og kompass. Og det er egentlig bra, siden det helt sikkert hadde vært like vanskelig om du faktisk var midt uti skogen selv. Som regel må du finne veien fra A til B, og på veien dit kan du nyte de fantastiske omgivelsene skapt av Olly Moss, og lyssettingen som forandrer seg ettersom når på dagen ting foregår. Det ser virkelig fantastisk ut, noe som skjermbildene beviser. Skogene er detaljerte, du kan klartre opp og ned fjellkanter ved hjelp av klatreutstyr og du kan finne kasser rundt omkring med diverse godsaker inni. Det eneste jeg savner er litt dyreliv.

Jeg var ikke spesielt imponert over slutten av historien og spillet, uten å spoile noe føler jeg ikke at den ga meg den avsløringen jeg hadde håpet på. På en annen side er jeg veldig klar for å spille gjennom spillet en gang til for å se om jeg kanskje kan finne noen flere ledetråder som kanskje kan gi meg en "Aha" opplevelse. Selv om slutten kanskje ikke er så bra, syntes jeg ikke at det tar så veldig mye bort fra spillet, det er fortsatt et veldig bra spill som absolutt er verdt pengene og tiden det tar. Det er vakkert, fult av menneskelighet og det er veldig følelsesladet. Et av de beste første-person historie-drevne spillene jeg har spilt.