Aunt Mary endelig gjenutgitt!

For de av dere som ikke har hørt om "Aunt Mary" så var de et prog-rockband fra Fredrikstad, som ble starta i 1969 og herja prog-scenen i Skandinavia de kommende årene. De rakk i sin tid å gi ut tre plater (mer om platene lengre nede) før de gav seg i 1973, men de hadde flere gjenforeninger helt frem til vokalist og organist Jan Groth døde i 2014. 

Men altså, hvorfor skriver jeg om denne gjengen her nå - i 2015? Jo, nå skal du høre! De av oss som vanker i vinylmiljøet her i Norge (da mener jeg vinylplater, ikke vinylklær og den slags piskføring) kjenner nok til Jon Sandem, mannen som frelset oss med gjenutgivelse av Junipher Greene's mesterverk "Friendship" for noen år siden. Vel, nå har han jaggu slått til igjen, denne gang med gjenutgivelse av alle Aunt Marys tre plater, remastrert og renset for en fabelaktig lydopplevelse, over førti år etter at platene traff norske platespillere for første gang.

Mye innhold i liten pakke: remastret 180g farget vinyl, plakat og hefte. Alle tre inneholder det samme.

Platene er å få i to versjoner; sort og farget vinyl. Det er ikke sagt noe offisiellt om opplag, men det ryktes å være 500 sorte og 500 fargede per plate, hvor de tre fargede utgavene er rød, hvit og blå i kronologisk rekkefølge. Vinylen er selvsagt 180 grams, og den blir levert i reproduksjon av originalcover, og appåtil med nyopptrykk av de originale plakatene, samt et lite hefte med historikk (genialt fordelt med en del av historien i hver plate).

Om vi skal si litt generelt om gjenutgivelsen så må vi starte med lydkvaliteten. Undertegnede har sammenlignet førsteplata ("Aunt Mary", 1970) med tre utgaver: 1970 original skandinavisk vinyl, russisk CD fra 2004 og gjenutgivelsen på rød vinyl fra i år, og det er ikke tvil om at gjenutgivelsen Sandem har servert er simpelten overlegen når det kommer til lyd. Orgelet er dypere, trommene er hardere og vokalen skjærer mye, mye lengre inn i margen. Jeg vil våge meg på å si at utgivelsen er den desidert beste versjonen til nå. Det samme kan sies om de to andre platene ("Loaded", 1972 og "Janus", 1973), de har en helt fantastisk lyd som virkelig demonstrerer hvorfor vinyl er det ultimate format om musikk skal nytes skikkelig.

De tre utgavene på patriotisk farget vinyl.

Det meldes forsåvidt om at lagrene tømmes i en helv**** fart, så du bør slå til ganske kjapt om du vil sikre deg denne i hylla. Om du ikke har platespiller, kjøp likevel, så kan du handle platespiller seinere. Disse kommer uansett til å bli samleobjekter innen kort tid.

Platene kjøpes her (link) eller på Big Dipper i Oslo.

----------------------------

"AUNT MARY" (1970)

Førsteplata, og en av mine favorittplater generelt. Dette er ei plate som virkelig viser progrocken fra sin beste side, med orgel som kommer til å hjemsøke deg i årevis og en vokal som tar pusten fra deg. Topp dette med gitarspill og komp som fillerister deg så har du ei knallplate. En kompis av meg beskrev en gang plata som "første plata til Bosten på syre og nitroglyserin, bare fem år før Boston", og det er en passende måte å oppsummere det. Likevel, det er litt rusk, og du får følelsen av bandet har mer å gi. Det siste giret kom dog to plater senere, og vel så det.

9/10

"LOADED" (1972)
En verdig oppfølger og ei god plate, selv om det etter min mening er deres svakeste. Side A blir for min del litt tam, selv om "Farewell My Friend" er solid. Side B er derimot fabelaktig, og "Blowin' Tiffany" er på gjenutgivelsen verdt pengene alene. Jeg savner likevel det "lille ekstra" som førsteplata hadde, og jeg føler litt at dette blir Aunt Mary's "mellomplate", hvor de ikke helt vet hvor de vil. Å si at plata er dårlig blir likevel helt feil, for det blir som å si at "Wish You Were Here" var dårlig fordi den ikke var like god som "Dark Side of the Moon". Ei knallplate som for min del havner litt i skyggen av de to andre.

8/10

"JANUS" (1973)
Nok en gang ei knallplate, som for min del viser veksten bandet hadde hatt siden de to første. "Janus" er mye mer raffinert og polert, og levere varene på en langt bedre måte enn de to andre platene. Etter min mening er dette deres mesterverk, "magnum opus", den absolutte højdaren av bandets produksjon. "Path of Your Dream / Mr. Kaye / Nocturnal Voice" (Side A) er jo verdt penga aleine, og resten av plata holder også et nivå som de fleste rockeplater bare kan drømme om. Om du bare skal unne deg en av de tre platene, gå for denne, du kommer ikke til å angre!

10/10