Animal Crossing: New Horizons

Animal Crossing: New Horizons er endelig ute, og det med brask og bram. Flere steder meldte om at det var både utsolgt og ventetid, og skal man tro Twitch, YouTube og Twitter har ikke folk gjort annet enn å spille Animal Crossing siden det kom ut for to uker siden i dag. Forsåvidt kan man vel si at en viss isolasjonskrise har bidratt, selv om jeg tror spillet hadde solgt som hakka møkk uansett.

Til forskjell fra tidligere spill starter du denne gangen på en øde øy, hvor du faktisk må bygge opp alt sammen fra scratch - noe mange spillere har savnet fra tidligere titler. Tom Nook er selvsagt på plass, i sin sedvanlige turbokapitalistiske og autoritære stil, og hjelper deg i gang (for en liten slant og fem, såklart). Med spade, hammer, fiskestang og håv skal du samle ressursene som trengs for å gå fra et enkelt telt til et bysamfunn, og man kan vel ikke si noe annet enn at spiller er vanvittig vakkert og fengende. Går du tom for ressurser er det bare å hoppe på et fly og besøke en av de uendelige, tilfeldige øyer, hvor du finner alt du trenger. Som tidligere titler er det "real-time" som gjelder, slik at ting som årstider, klokkeslett osv. spiller inn. Blant annet er det spesielle hendelser og ting i spillet som kun foregår på visse dager, tider, slik at du har en insentiv til å logge på til visse tider. Det at butikker og ting på øya faktisk stenger på natta kan også være med å gjøre det enklere å få junior til å legge bort Switchen når sola går ned. 

På nesten alle måter er New Horizons et vanvittig kjekt spill som jeg er sikker på at mange kommer til å ha timevis, dagevis, ja, sikkert ukevis med moro. Det er alltid noe nytt som skjer, og spillet har sannsynligvis lang spillbarhet. det vil si: så lenge du er førstemann. For det er en elefant i rommet vi må snakke om her, nemlig det faktum at du er låst til ei øy per konsoll. Jepp, ei øy per konsoll - den som starter spillet først sitter med all makt. Og det er faktisk for min del et så stort minus at jeg nøye overveide å returnere spillet. Er dere flere i huset som deler en Switch, slik vi er hos oss foreksempel, så vil den som starter spillet første gangen være den som tar alle reelle beslutninger, så om du har tre unger som skal spille med, pass på at DU logger på først. Det er nemlig spiller 1 som styrer showet, spiller 2, 3, 4 osv. er rett og slett statist her. Det betyr at om 9-åringen starter først, tar en haug med beslutninger og deretter mister interessen, ja, da står spillet dønn i ro for absolutt alle. Der har Nintendo faktisk driti seg fullstendig ut.

Og det blir for min del det absolutt største minuset, faktisk et så stort et at spillet for min personlige del mistet all sjarm. Jeg hadde genuint sett frem til spillet, men siden jeg var midt i studiearbeid ble det kona som startet først, lykkelig uvitende om at spillet var ødelagt for resten av husstanden. Når jeg nemlig startet opp tre dager senere, var situasjonen nemlig blitt slik at jeg ikke har tilgang til ressursene som trengs for å i det hele komme forbi første hinder. 

Så for å oppsummere: Animal Crossing New Horizons er for all del et godt spill, MEN, det forutsetter at du er alene om konsollen din, eller er såpass velstående at alle har hver sin Switch. Hadde øy-avgrensningen blitt patchet av Nintendo skulle jeg gledelig gitt 9/10, for resten av spillet er ganske så flott, men dette er en såpass ripe i lakken at 6/10 er snilt nok.