Del på: Stumbleupon

Bjørgen er pessimist i kveld, og mener det bare er seks plater fra 2014 som fortjener skryt.

Det skal sies at når det kommer til musikk er jeg j*lig kresen, til min kones store begeistring. Likevel har jeg for anledning satt dette til side for å velge ut det jeg mener er de beste platene i 2014. Jeg endte til slutt om med seks plater som fortjener heder og ære i år. Vi starter nederst på lista:

 

6. 1989 - Taylor Swift
Jada, jada, jada, jeg liker ei plate av Taylor Swift, humre litt for deg sjøl og få det ut av systemet så vi kan gå videre. Enten en liker det eller ikke, Taylor Swift lager faktisk ganske dugende musikk (og hadde et ganske stilig samarbeid med Def Leppard for ei stund siden au). Plata beviser at det går an å lage "moderne" musikk uten at det skal bli et kollasj av samples og dritt, selv om det skal sies at det er et stykke igjen å gå. Denne plata har mange bra låter, med "Blank Space" og "Clean" som høydepunkter for min del. Så gjenstår det å se da om Taylor klarer å holde koken ei stund til eller om hun stopper på 27 som så mange andre lovende artister i musikken.

 

5. IN THE LONELY HOUR - Sam Smith
Som jeg var inne på ovenfor har pop'en har i mange år hatt en ganske nedadgående trend, med stadig mer sampling og elektronisk piss fremfor kreativitet. Sam Smith skinner frem i 2014 som et håp om bedre tider, selv om det er musepiss i et hav av middelmådig dritt. "In The Lonely Hour" er for min del en av to plater fra "VG-lista" som jeg genuint har likt i år, sammen med forrige album på lista. Smith bruker vokalen sin bra, styrer unna autotune og annet juks, og leverer ei solid plate. Låter som "Stay With Me", "Money on My Mind" og "Latch" (akustisk, bonusspor fra deluxeutgaven) gjør at det er lov å krysse fingrene for at Smith kan følge opp dette med mer gode plater.

 

4. THE ENDLESS RIVER - Pink Floyd
Så var det Pink Floyd da, med sitt femtende album tjue år etter det forrige. Jeg skrev forøvrig en anmeldese av denne plata i fjor, og selv om den ikke fikk toppkarakter mener jeg fortsatt, tjue gjennomspillinger seinere, at dette er en av årets beste plater. Sounden er moderne nok til å passe 2014, men samtidig klassisk nok til at vi føler at dette virkelig er Pink Floyd. Det er vanskelig å si noen "favorittspor" her siden plata spiller som en symfoni, men jeg liker meget godt både side 2 og 4 (har du ikke spurt far din hva ei plateside er ennå!?). Likevel, det er ikke noe sekser dette her, og flere plater som troner over denne i 2014, selv om den bør høres eller kjøpes dersom du er seriøst interessert i musikk.

 

3. THE BREEZE: AN APPRECIATION OF JJ CALE - Eric Clapton m.fl.
Musikklegenden JJ Cale døde i 2013, og like etter startet arbeidet med ei tributeplate til han, i regi av hans gode venn og musikkpartner Eric Clapton. Resultat er seksten covere av Cales mange klassikere, men det er ikke bare sangutvalget som imponerer. Neida, Clapton har virkelig ringt alle i telefonlista si, og fått med seg både Tom Petty, John Mayer, Mark Knopfler og Willie Nelson på dette prosjektet. Denne plata skiller seg sammen med Pink Floyd ut som ei svært rolig og nedtona plate. Det er ikke ville gitarsoloer og synth som gir deg dobbeltsidig hjerneblødning, men snarere en behagelig og komfortabel reise gjennom Cales repertoir som presentert av verdens beste gitarister. En outsider som har fått altfor lite oppmerksomhet i år.

 

2. SONIC HIGHWAYS - Foo Fighters
Årets andreplass, såvidt utenfor gullmedaljen, er ei plate jeg gleda meg til som en guttunge i lang, lang tid. "Sonic Highways" er Foo Fighters åttende album, og etter min mening deres beste siden "There Is Nothing Left to Lose" for femten år siden. Albumet er ganske jevnt, selv om det for min del er to låter som stikker ut som de beste: "Something from Nothing" og "Outside", sistnevnte med Joe Walsh fra blant annet the Eagles. Tingen med denne plata er gjestegimmicket de har lagt seg på. Alle låtene har nemlig med en gjest, og det funker stort sett bra, særlig med Herr Walsh. Samtidig er jeg litt der at jeg vil ha ei Foo Fighters-plate! Ikke ei Foo Fighters & Friends-plate. Selv om plata er god, misforstå meg ikke, sitter jeg igjen med den samme følelsen jeg hadde etter jeg hørte Queen+Paul Rodgers første gang. Queen er bra, ton ned gjestene. Men for all del, dere kan gjerne invitere Walsh igjen, eller kanskje gutta fra førsteplassen på denne lista.

 

1. WE COME FROM THE MOUNTAINS - Tiebreaker
Årets beste plate er ei du sikkert ikke har hørt om. Ikke bare er den fantastisk bra, men den er fra Norge! Tiebreaker kommer fra Odda i Hardanger, og spiller rett og slett dritfet bluesrock av beste merke. Plata er en vill hybrid mellom ZZ Top, Led Zeppelin og Lynyrd Skynyrd, med en vokalist som høres ut som Chris Cornell og Eddie Vedder's elskovsbarn. Denne plata er dønn stabil tvers igjennom, akkurat passe bråkete, og akkurat passe melodisk. Mange andre aviser/blader har kalt plata "forutsigbar", men veit du hva, det er helt OK for min del. Mest av alt, noe som er unikt for denne lista, er at det er faktisk ikke en eneste dårlig låt, og det mener jeg selv etter å ha hørt plata 10-12 ganger til nå. Om du likevel insisterer på å ha en favoritt må jeg si "Trembling Son" eller "Where Can Love Go Wrong". Jeg skrev en anmeldese av plata for en annen plateblogg i oktober, og gav den da toppkarakter. Den står jeg for ennå.

----

Honourable mentions som var hakket for dårlige for rein skryt:
"Ghost Stories" av Coldplay, "Rock or Bust" av AC/DC og "X" av Ed Sheeran.



Musikk Skrevet av: christian b Skrevet: 17. January 2015
Del på: Stumbleupon
Kommentarer elsker vi, men Kardemomme-loven gjelder. Vær snill og grei og respekt andre mennesker.