Del på: Stumbleupon

Frihet, magi og mord

Dishonored er et stealth action-eventyr spill satt i en fiksjonel 1800-talls pestfylt by Dunwall. Byen er inspirert av London, Edinburgh og Japan. Historien handler om Corvo keiserinnens livvakt som blir feilaktig fengslet for mordet på henne og tvunget til å bli snikmorder for å ta hevn.

Selv om spillet er et action eventyr blander det flere sjangrer. Spillet er i første person og du spiller som en klassisk "silent protagonist". Hoved våpnene du får er en armbrøst, pistol og et kort sverd. Du får også tilgang til diverse magiske evner, som kort teleportering, tids bøying, sterke vindkast og flere andre. Du oppgradere di diverse evnene ved å bruke magisk gjenstander du finner under oppdrag. En annen type gjenstand gir den ekstra styrke på diverse områder. Du har enn base hvor du tilbringer tiden utenfor oppdrag, hvor du kan oppgradere utstyr og handle diverse ammunisjon. Nøkkelelementet på Dishonored er frihet og sniking. Det er flere forskjellige måter å løse oppdrag på og flere måter å komme frem til målet. Du kan klatre både høyt og lavt, du kan drepe alle fiender du kommer over, du kan svimeslå dem eller unngå dem. Valgene du gjør vil ha effekt på det som skjer senere i spillet. Masse lik betyr flere pestrotter og at dine allierte stoler mindre på deg.

Men friheten er en liten svakhet i spillet. Selvom jeg hadde valget, følte jeg på noen av oppdragene at spiller ville at jeg skulle velge en bestemt løsning i stedenfor den andre. Når det kommer til fiender er dette også et problem. Du kan angripe dem, men uten strategisk bruk av evner og våpen vil du mest sannsylig bli drept av enn gruppe på tre eller flere. Et annet irritasjonsmoment er autolagringen. Jeg var nødt til å ofte trykke på hurtiglagring for å ikke miste veldig mye fremgang. Dette er ikke en enorm feil, men jeg skulle ønske spillet hadde flere "checkpoints".

Men selv om eg kritiserte friheten så er den noe av det sterkeste med spillet, og det som gjør at det føles forskjellig fra andre spill. Corvo er en sterk figur, siden han ikke snakker og du har alternativet og ikke ta liv føler du virkelig at du er figuren og ikke styrer en person som egentlig ikke ville gjort det du gjør, som for eksempel GTA serien. Alle valgene du tar er realistiske fordi du føler at du, mer eller mindre, er Corvo. Den gammeldagse settingen på spillet er vakker, på en veldig deprimerende og horribel måte. Di magiske evnene di får er bra balansert og en god hjelp for å klare spillet uten at det gjør det for enkelt. Våpnene er sterke, spesielt armbrøsten som gir deg tre typer piler og skyte; en vanlig pil til å drepe med, en pil som tar fyr når den treffer noe og en bedøvelsespil for sniking og som ett ikke dødelig alternativ. Historien i spillet er ganske simpel, men det er nok like greit. Spillet ser bra ut. Karakterene er ikke ment å se realistiske ut, men har en veldig kul stil allikevel.

Dishonored er et veldig bra action spill, med bra gameplay, sterk setting og  en helt grei historie. Spillet har ingen enorme feil, kun små irritasjonsmoment som andre folk sikkert ikke merker.

  

7.5

Bra!!

Plusser:

  • Frihet
  • Sterk gameplay
  • Valg har noe å si
  • Settingen og "art stylen"

Minuser:

  • Svak autolagring
  • Ikke alltid like fri
Spill Skrevet av: andreas b Skrevet: 23. January 2015
Del på: Stumbleupon
Kommentarer elsker vi, men Kardemomme-loven gjelder. Vær snill og grei og respekt andre mennesker.