Del på: Stumbleupon

Hardt, rått, intimt og med gassen brutalt i bånn!

2. Oktober ga det norske rockebandet El Cuero ut sitt nye album "Souls Under Red Light", og når det kommer ny plate blir det selvfølgelig turné. Da de dukket opp i Hamar, var det helt obligatorisk å sikre seg en billett til det jeg forventet å bli en knall konsert.

Konserten var på Docile i Hamar sentrum, en knøttliten, svært brun sportsbar på størrelse med en gjennomsnittlig kjellerstue. Arenaen var satt for en opplevelse som ga hele konseptet intimkonsert en ny definisjon. Her var det absolutt ingen grenser mellom publikum og bandet, og at de klarte å blåse av en såpass heftig konsert på en scene som knapt var stor nok for fire voksne mannfolk var helt fantastisk. Personlig syns jeg også det var kult at bandmedlemmene trasket rundt i lokalet, snakket med fansen og tok et par øl med dem før konserten, og i det hele tatt hadde en veldig jordnær og avslappet innstilling. Dette var siste showet på den nåværende turnéen, og fra starten av lovet de å fyre av alt de hadde av krutt.

Det løftet innfridde de noe så til de grader. Energinivået på scena, knappe halvmeteren unna første publikumsrad, var helt fantastisk. Her var det mye godt voksne blant publikum, inkludert det som virket som en hel skinnkledd MC-gjeng, og det var tydelig at dette var ekte fans. Stemningen var elektrisk hele kvelden mens gutta serverte den ene godlåta etter den andre fra samtlige album, og noen fra den nye skiva naturligvis. Selv fikk jeg hørt alle mine favorittlåter i et herlig lydspekter fra første rad, og storkoste meg til tross for å være klinkende edru på en pub.

Selv om hele konserten var i toppklasse, var det absolutt enkelte låter som skilte seg ut som betydelige høydepunkt. Blant disse var "No seats at the Fillmore", "While our life goes by", "King of yesterday", "Who Watches The Watchmen", "A glimmer of hope", og selvfølgelig avslutningen med "Hate will get us nowhere"



Lite mobilopptak fra "While our life goes by"

Samholdet i gjengen skinte godt gjennom med fantastisk levert syrerock og lange gitarsoloer som ga gåsehud på ryggen. Spesielt skal Vegard Strand Holthe, som vikarierte som lead guitar ha mye credit for sine syke soloer, til tross for ikke være en av "gamlegutta" i bandet. Vokalen til Brynjar Takle Ohr sitter som et skudd, og tidvis stusset jeg på om det var playback. Den tanken fikk jeg derimot motbevist i det Tommy Reite snurrer bassen loddrett og drar en solo som kan gjøre enhver musikkentusiast våt i trusa av. For ikke å snakke om trommis Håvard Takle Ohr som fikk taket til å lette med en hastighet som fikk trommene til å høres ut som Chewbakka på speed.

Dette var en konsertopplevelse som ikke blir glemt med det første, og definitivt plasseres blant mine topp tre beste. Hender, føtter og hals er på skrivende tidspunkt over gjennomsnittet sår, høyre øre har nok pådratt seg permanent hørselsskade, men akkurat nå er det noe jeg driter i. Det var verdt det. El Cuero er et av norges absolutt beste liveband, og fortjener all heder og ære. Vi sees snart igjen!

9.5

Høy klasse!!

Plusser:

  • Vanvittig lyd og energi
  • Stemning
  • Intim syrerock på sitt beste
  • Bare gromlåter

Minuser:

    Ingenting å utsette!
Musikk Skrevet av: peter m o Skrevet: 29. November 2015
Del på: Stumbleupon
Kommentarer elsker vi, men Kardemomme-loven gjelder. Vær snill og grei og respekt andre mennesker.